Tokke Kommune, Telemark fylke

Kirkens type

Énskipet langkirke. Et eldre kor ble revet i 1826 og erstattet av et tømret kor. Dette ble gjort om til østre del av skipet ved bygging av nytt kor i perioden 1845-50. Skipet er omgitt av svalgang med høytsittende dverggalleri mot nord, vest og sør. Svalgangen ble forlenget mot øst og utvidet med et utbygg dekket med pulttak mot vest ved ombyggingen i 1826. Takrytteren ombygget i 1693, fløyen viser årstallet 1727. Kirken er kledd med spon utvendig, vestgavlens spon har sponmønster laget i horisontalt liggende bord. Over inngangen, mellom søylene er det rester av en utsmykket arkivolt.

Plassering

Kirken står på sin opprinnelige tuft.

Bruk

Kirken er menighetskirke, men kan oppfattes som del av museet som ligger ved siden av.

Kirkens antatte alder

Kirken dateres gjerne til mellom 1250-1300 på stilistisk grunnlag.

Opprinnelige deler

Skipet med sviller, hjørnestaver, veggplanker og stavlegjer er opprinnelig. Svalgangen på nord og sør siden er antagelig også opprinnelige, mens utbygget med pulttak foran vestinngangen kan være fra 1825.

Dekor

På veggene i skipet er det 1600-talls limfarvedekor (distemper) komplettert av Domenico Erdmann i 1929. Det er sjelden dekor på veggene, to panelfelt med middelalderdekor, opprinnelig fra Lårdal stavkirke. Det er et konserveringsbehov på denne dekoren. Altertavlen er i god stand.

Dekorativ skurd

Se Hohler 1999.

Utført dokumentasjon:

  • 1918: Plan, snitt og fasader i fot og tommer (1: 66 2/3) målt av arkitekt Georg Eliasen.
  • 1988-92: Plan, snitt og fasader i 1: 20 målt av sivilarkitekt Jørgen H. Jensenius.

Bygningsarkeologiske undersøkelser

Det er ikke foretatt noen arkeologisk undersøkelse under kirkens skip og kor. Det ligger et historisk informasjonspotensiale i de deler av grunnen som ikke er omrotet eller fjernet ved nedleggelse av varmeanlegg tidligere i dette århundret.

Antikvariske problemstillinger

Enkelte løsninger i kirkens konstruksjon er annerledes enn i andre kirker. For eksempel er forbindelsen mellom veggene i skipet løst ved at vestre svill bare ligger skråskåret an mot nordre og søndre. Dette har gjort at veggene har sklidd ut i bunnen og måttet bli holdt sammen med et gjennomgående strekkbånd av jern.

Litteratur

  • Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart:II, 281.
  • Anker, P. 1997: Stavkirkene, deres egenart og historie, Oslo:166-168.
  • Anker, L. og J. Havran 2005: De norske stavkirkene, Oslo: 162-167.
  • Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania: 395-96.
  • Hauglid, R. 1976: Norske stavkirker. Bygningshistorisk bakgrunn ogutvikling. Oslo: 252.
  • Hohler, E.B. 1999: Norwegian Stave Church Sculpture, vol. I-II,Oslo: I, 127-129.