Sogndal kommune, Sogn og Fjordane fylke

Kirkens type

Langkirke med hevet midtrom understøttet av 20 staver på grunnstokker. Skipet utvidet mot vest i middelalderen med to staver. Sperretaket over midtrommet fornyet. Omgangene har pulttak mot midtrommets vegger. Rektangulært formet kor med hevet midtrom båret av to staver på grunnstokk. Pulttak over korets østre del mot midtrommets svill. Etter restaureringen i 1959-65 har bygningen fremstått som en enkel stavkirkeform, dekket av liggende kledning. Den har et lite våpenhus foran vestinngangen med sadeltak og en takrytter over skipets vestre del.

Plassering

Kirken står på sin opprinnelige tuft. Det er funnet spor av eldre kirker samme sted.

Bruk

Kirken er menighetskirke.

Kirkens antatte alder

Kirken er antatt å være fra omkring år 1150 og tilbygget fra rundt 1200.

Opprinnelige deler

Hoveddelen av skipet er originalt opp til stavlegjene, skipet er forlenget. En av stavene er kappet, de 19 stavene på grunnstokkene er opprinnelige. Koret har for en stor del originale deler.

Farveutstyr

Konstruktive og dekorative ledd har middelaldersk konturering i sort.

Dekor

I koret og apsis er det 1600-talls bemaling med limfarve (distemper) på veggene og hjørnestavene, overmalt/retusjert ca 1960. I skipet er det 1600-talls (middelaldersk?) limfarvedekor. Prekestol, epitafier, altertavle og døpefont bemalt med olje på tre.

Dekorativ skurd

Se Hohler 1999.

Utført dokumentasjon

  • 1854: Plan og snitt målt i alen og fot av arkitektene G. A. Bullog C. Christie.
  • 1941: Plan og snitt målt i 1: 20 og detaljer i 1: 10 og 1: 5 avarkitekt Henrik Bull.
  • 1962-7: Plan og snitt målt i 1: 20 av arkitekt Kristian Bjerknes.
  • 1990: Bjerknes’ tegninger komplettert av sivilarkitekt J. H.Jensenius.

Bygningsarkeologiske undersøkelser

Restaurering ble utført under ledelse av arkitekt F.H. Stockfleth i 1862. Han førte ikke bygningen til noen “opprinnelig form”, men moderniserte kirken ved å lage en åpen og lys kirke etter tidens smak. Blant annet ble det satt inn vindusrekker av støpejern i sideskipene og midtromsveggene. Eksteriøret ble modernisert med hvitmalt bordkledning.

Ved restaureringen i 1959-65 valgte Kristian Bjerknes å føre kirken tilbake til 1600-tallets kirketype. Samtidig ble det foretatt arkeologiske undersøkelser i 1964-65 ved Hans-Emil Lidén og Kristian Bjerknes, der man avdekket spor etter tidligere trekirker i grunnen.

Se: Stolpekirke: Kaupanger

Antikvariske problemstillinger

Restaureringen i 1959-65 synes ikke å ha tatt stilling til om Stockfleths modernisering i 1862 var verdt å bevare, heller ikke om det å føre kirken tilbake til 1600-tallet var mindre romantisk enn andre løsninger.

Den middelalderske utvidelsen av stavkirken er interessant både fra et dokumentasjonssynspunkt og som en viktig kilde til en videre forståelse av arbeidsmåte, arbeidsteknikk og praktisk bygging den gang. Problemstillingen kunne trenge en grundig gjennomgåelse.

Klimaundersøkelsen som ble avsluttet i 1996 i stavkirken viste at det lar seg gjøre å gi menigheten en tilfredsstillende varmekomfort samtidig som den klimatiske belastningen for gjenstander og bygning reduseres. Kunnskapen fra dette prosjektet er et bidrag til et fortsatt arbeid for å bedre klimaet i kirkene for kunstverk og brukere.

Litteratur

  • Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart:II, 300-301.
  • Bjerknes, K. og H.-E. Lidén 1975: The stave churches of Kaupanger.Norwegian Antiquarian Bulletin, No.1, Oslo.
  • Christie, H. 1981: Stavkirkene-Arkitektur, Norges kunsthistorie, b.I-VII, Oslo: I, 302.
  • Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania: 253-255.
  • Hohler, E.B. 1999: Norwegian Stave Church Sculpture. Vol. I-II,Oslo: I, 184-185.
  • Mehlum, S. 1999: Autentisitetskriteriet og Kaupanger stavkirke.Hovedoppgave i etnologi ved Institutt for kulturstudier,Universitetet i Oslo.
  • Olstad, T. og A. Haugen 1997: Klima i stavkirker: lokalklimatisering av menigheten i Kaupanger stavkirke, Sogndal kommune.Fagrapport 004, NINA-NIKU Trondheim.
  • Storsletten, O. 2001: Takene taler, Norske takstoler 1100-1350,klassifisering og opprinnelse, vol. I-II. Con-Text, Avhandling 10,Oslo: II, 218-221.