Aurland kommune, Sogn og Fjordane fylke

Kirkens type

Dette er en énskipet langkirke med sadeltak, nyere kor i samme bredde som skipet. Spor etter svalgang rundt skipet. Skipet er forlenget mot vest med klokketårn. Et våpenhus med sadeltak er tilføyet.

Plassering

Nummerering av veggplankene viser at kirken er tatt ned og satt opp igjen, kanskje flyttet fra et annet sted. I 1844 ble det nesten vedtak om å flytte kirken til Nærøyfjorden. Godseier Gert Falch Heiberg kjøpte i 1913 kirken for å flytte den til muséet i Kaupanger. Av ulike grunner ble kirken aldri flyttet og i 1982 frafalt muséet sitt krav på kirken, men utbetalte kjøpesummen som hadde stått på sperret konto i alle år. Kirken ble fra da av igjen eiet av soknerådet.

Bruk

Menighetskirke, med faste gudstjenester.

Kirkens antatte alder

Kirkens alder er anslått til mellom år 1150 og 1199.

Opprinnelige deler

Skipets sviller(?), veggplankene, stavlegjene, hjørnestavene og sperreverket over skipet er antatt å være opprinnelig.

Dekor

I 1962 arbeidet Ola Seter og Ola Grefstad for å fremkalle de gamle dekorasjonene, draperings- og rankemotiver fra 1600-tallet malt med limfarve (distemper). Alterbilde, prekestol og lysekrone bemalt med olje på tre.

Utført dokumentasjon

  • 194?: Plan og snitt målt i 1:50 av arkitekt Gerhard Fischer.
  • 1982: Plan, snitt og fasader av kirken i 1:20 målt av sivilarkitekt Jørgen H. Jensenius.

Annet arbeid

I 1984 ble det utført omfattende vedlikeholdsarbeid. Tårnet fikk ny bordkledning og det ble lagt nytt gulv i våpenhuset. Gulvet i koret ble forsterket nedenfra. Kirken ble gasset for å fjerne insekter. Kirken ble malt utvendig. Veien utenfor ble senket for å hindre vann i å renne ned i våpenhuset. Senere er også tårnet og taket reparert.

Bygningsarkeologiske undersøkelser

Selv om kirken er flyttet til tuften, kan det ha stått en eldre bygning der. Grunnen er ikke arkeologisk undersøkt.

Antikvariske problemstillinger

Et innskåret årstall i en sperre ble utgangspunktet for en lang diskusjon om dateringen og om når arabiske bokstaver ble tatt i bruk i Europa og Norge.

Litteratur

  • Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart:II, 327.
  • Anker, P. 1997: Stavkirkene, deres egenart og historie. Oslo: 93-96.
  • Christie, H. 1981: Stavkirkene-Arkitektur, Norges kunsthistorie, b.I-VII, Oslo: I, 159.
  • Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania: 474-475.
  • Djupedal, T. (red.) 1997: Undredal, kyrkja og bygda. Førde.
  • Hauglid, R. 1976: Norske stavkirker, bygningshistorisk bakgrunn ogutvikling. Oslo: 344.
  • Storsletten, O. 2001: Takene taler, Norske takstoler 1100-1350,klassifisering og opprinnelse, vol. I-II. Con-Text, Avhandling 10,Oslo: II, 222-225.