Høre I

Utgravning: Håkon Christie/Jørgen H. Jensenius, 1979
Fylke: Oppland
Bispedømme: Hamar
Prestegjeld: Vang

Funnstedet

Dendrokronologisk datering av tre i Høre (Hurum) stavkirke i Valdres viser at den kan ha blitt oppført etter 1178/1179 og sterkt ombygget i 1828. Den er fremdeles menighetskirke. I forbindelse med en reparasjon i 1979 ble det bestemt at massene under gulvene måtte fjernes for å hindre ytterligere råteskader i grunnstokker og sviller. Fjerningen av massene ble gjort som en arkeologisk utgravning, gravningen var avgrenset av den stående kirkes fundamenter.

Eldre graver

I undersøkelsen ble påvist eldre begravelser som man hadde rørt ved da man grov stolpegropene til den eldre trebygningen. Det gjaldt stolpehullene 2,6,7,12 og 13. Noen av begravelsene hadde en vridning mer mot nord enn de senere begravelsene, de kan eventuelt ha blitt lagt i forhold til en annen, eldre bygning.

Spor etter bygningen

Det ble påvist spor etter en eldre bygning, med en rekke stolpehull som ut fra stratigrafien ble vurdert til å tilhøre samme bygningsfase.

Fundamentering, beskrivelse

Det kunne se ut som om det var påført leire i byggingen. Et gulaktig leirelag dekket også over stolpegroper og gikk flere steder inn til stolpehullene, og ble oppfattet som et “gulvlag”. Veggfluktene i stolpebygningen markeres av 14 stolpehull som er ca. 0,50 m dype. Stolpene har stått på en flat bunnsten i stolpegropen og vært holdt på plass av en stenskoning. Bygningen har bestått av to avdelinger, et rom med tilnærmet kvadratisk grunnflate på ca. 3,6 x 3,6 m. og et mindre utbygg i øst som var ca. 2 m bredt. Utenfor bygningen ble det påvist 4 stolpehull, 3 av dem diagonalt ut fra bygningens hjørner. I gravningen ble det påvist i alt 18 sikre stolpehull.

13 av stolpehullene hadde dokumenterbar skoning, 11 hadde bunnsten. Det var bevart rester av stående stolpe i 3 av hullene og fragmenter av trefibre i 11, trekullbiter i 12 av hullene. Den gjennomsnittlige diameteren på stolpene var litt over 31 cm. Dybden varierte i forhold til hvor mye som var bevart av bakke- eller gulvnivå og gir ikke et sant bilde av de opprinnelige høydene, men den kan ha ligget opp mot 65 cm i en del av hullene. Bunnstenene i nord- og sørveggene i skipet kan ha ligget omtrent i vater på 1,86 z, ± 2 cm. Bunnstenene for de fire (fem) ytre stolpene kan ha ligget på 1,98 z ± 2 cm.

Tabell over stolpehull

Nr	X/Y	Z	Ø	Kommentar
1	4,20/16,45	1,94	30-35	Kantsten, bunnsten og trekullbiter.
2	3,95/15,40	1,85	35	Kantsten, bunnsten og stående trefiber.
3	2,80/15,60	1,85	28-32	Kantsten, bunnsten og trekullbiter.
4	2,65/15,60	1,91	>25	Kantsten, bunnsten og trekullbiter.
5	2,60/12,80	1,85	30-40	Bunnsten og trekullbiter.
6	2,52/11,45	1,95	30	Bunnsten og trekullbiter.
7	3,70/11,40	1,84	30-35	Kantsten, stående trefiber i massen.
8	5,15/11,10	1,90	30-35	Kantsten, bunnsten og trekullbiter.
9	6,25/11,10	1,85	28-30	Kantsten, bunnsten og trekullbiter.
10	6,30/12,50	1,83	24	Avtrykk av stolpens bunn.
11	6,35/13,70	1,80	30-34	Trekullbiter i massen.
12	6,45/14,94	1,80	34	Kantsten, grus og trekullbiter i bunnen.
13	5,45/15,08	1,85	28-30	Kantsten, trekullbiter i massen.
14	5,64/16,30	1,76	30-35	Bunnsten, stående trefiber i sidekanten.
15	7,60/16,24	2,06	28-30	Kantsten, under bunnsten mynt fra ca.1100.
16	7,20/9,75	1,94	30-35	Bevart stolpefot i hullet.
17	1,65/10,25	1,98	30-34	Kantsten, trekullbiter i massen.
18	6,70/16,26	1,96		Bunnsten, trefiber i massen.

Spor av fundament

Stolpegropene lå adskilt i bygningens søndre og vestre del, og i vestre del av nordveggen. I østre del av nordveggen og i østveggen var det en mer sammenhengende grøft med blandet masse og større fundamentstener. Den fylte fundamentgrøften lå i hovedsak opp til det avdekkede bakkenivået. Det kan ha vært høyere opprinnelig.

Spor etter svill

Det har ligget et element med jevn flate som en avgrensning av det gulaktige leirelaget mellom stolpene, i nord inntil en tangentlinje, i sør mot en senterlinje mellom stolpehullene. Med mindre dette har vært flate heller tilpasset mellomrommene kan det tolkes som at det har vært en svill mellom stolpene.

Spor etter andre konstruksjoner

Øst for hull 9 og mellom hullene 9 og 10 var det flate, ovale avtrykk i overflaten, fordypete avtrykk av 3-5 cm dybde i naturbakken. Bunnen av forsenkningene lå i samme dybde og kan stamme fra avtrykk av halvkløvninger som har stått loddrett ved siden av hverandre. Det var avtrykk av to planker ved siden av hverandre mens en tredje står omtrent vinkelrett på disse.

Spor etter overflater

Midt mellom stolpehullene 2 og 13 lå en svær stein med den flate oversiden i vater, dens lengste side var ca. 60 cm. Undersiden gikk ned i en spiss, den virket bevisst plassert.

Beskrivelse av bygningen

Bygningen har en skjevhet i det største rommets, skipets, sørvegg. Den er laget noe lengre enn nordveggen, men med samme underdeling av antall stolper. Koret synes å ha fulgt nordveggens utstikking. Hovedinntrykket er en temmelig skjev bygning, det er mulig at sørveggen er utmålt feil ved utstikkingen. 4 bevarte stolpehull utenfor bygningen, 3 av dem diagonalt ut fra skipets hjørner, synes å ha tilhørt samme byggefase som bygningen, siden det gulaktige laget ligger helt ut mot stolpehullene 16 og 17 og har dekket stolpegropen. Det er usikkerhet knyttet til det nordøstre av disse stolpene, nr 15. Stolpene ble ved gravningen tolket som tidligere vertikale, de har derfor neppe fungert som skårder mot hjørnestolpene i bygningen. Inntil videre må vi gjette på at de har vært del av nedre del av takets konstruksjon.

Mellom hullene 9 og 10 var det spor etter loddrett stående halvkløvinger, i prinsippet en palisadekonstruksjon, selv om det bare er to-tre planker. Det er ikke rimelig å tolke dette som mer enn et unntak fra bygningens hovedkonstruksjon.

Datering

En del av en dansk penning fra 1042, preget under Magnus den Gode i Viborg i Danmark ble funnet i et kranium i en eldre begravelse på sørsiden av det nåværende koret. En mynt fra siste halvdel av 1000-tallet ble funnet i bunnen av stolpehull nr.15 (Berg 1981:70). Det ble bare tatt C14 prøve av trekull fra ett av stolpehullene. Trekull herfra fikk en kalibrert alder til AD 935 ± 85 år (T-3775).

Bygningens opprinnelige bruk

Bygningen består av ett stort og ett lite rom.
Den er bygget i et gravfelt eller på en gravplass.
Bygningen er orientert.
Koret, og helt presist alterets plass i den senere stavkirken erlagt rett over den eldre bygningens lille, østlige rom. I detteutbygget lå en stor sten som en flate.
Det ble funnet en mynt i sandlaget under bunnstenen i det nordøstrestolpehullet som med rimelig sannsynlighet tilhører sammebygningsfase som resten av stolpehullene. Bygningsoffer av dennetypen sier ikke hva slags bruk bygningen har hatt.
Det var ikke tegn til ildsted inne i bygningen, det har derfor neppevært beboelsesrom.\Ut fra dette sluttet man at bygningen har vært bygget for å brukessom kirke, oratorium eller kapell.

Sammendrag og konklusjon om bygningens nedre konstruksjoner

På den spisse knausen har det på 1000-tallet vært et gravfelt eller gravplass, med eller uten bygning. Mot slutten av 1000-tallet er det reist en stolpebygning som kan ha vært brukt som kirke eller kapell. Stolpegropene er for det meste gravet hver for seg. Bygningens sørvegg er noe lenger enn nordveggen, dette kan bero på en utstikkingsfeil. En slik feil kan ha kommet av at man ved graving av stolpegropen oppdaget eldre begravelser og søkte å unngå å sette stolper rett ned i disse eldre begravelsene. Enden av stolpene ble svidd før de ble satt ned på bunnsten i stolpegropen. Deretter ble den oppspadde massen ført tilbake i gropen, større stener ble satt som skoning rundt stolpene før massen ble tråkket fast. Det er ikke mulig å si noe hvordan eventuelle sviller kan ha vært føyet sammen med veggstolpene. Til slutt ble et gulaktig leirlag påført overflaten inne i bygningen og utenfor den vestlige delen. Laget ble tolket som et gulvlag, selv om det er uklart om det har vært gått rett på laget eller det har vært et utjevningslag for et gulv av sten eller tre. Gravningen ga heller ikke et svar på hvorfor det var så mye rester av stolpene i hullene. Det er vanskelig å forstå hvordan stolper med diameter rundt 30 cm skulle kunne råtne helt av, samtidig. Det var gjort anstrengelser for å drenere hullene, legge bunnsten, svi stolpene i endene og ha stenskoning rundt treverket. En mulighet er at de er hugget av over bakkenivå der stolpenes tverrsnitt var minsket ved utsparing for sviller, da bygningen skulle rives. Da ville stabbene som sto igjen i hullene sakte har råtnet over tid.

Dokumentasjon

Planen av den stående kirke ble målt opp i 1:20 og det samme aksesystemet ble brukt for nye planer av de avdekkede flatene ved gravingen. På samme måte med lang- og tverrsnitt gjennom den stående bygning og de lavere lagene i gravingen. Til slutt ble alle byggefasene tegnet sammen.

Kilder og litteratur

Trykt:

Jensenius, J.H. 1979: Sikring av en stavkirke. Arbeidene IHøre 1979. Vern og Virke: 1-6.
Jensenius, J.H. 2001: Trekirkenefør stavkirkene. En undersøkelse av planlegging og design av kirkerfør ca. år 1100. Con-Text, avhandling nr. 6. Arkitekthøgskolen iOslo: 147-154.
Berg, K. 1981: Myntfunn I Høre kirke I Valdres.Fortidsminneforeningens Årbok: 69-84.

Utrykt:

Christie, H. 1979: Dagbok fra gravning (Høre). Manuskript,Riksantikvarens Antikvariske Arkiv, Oslo.
Jensenius, J.H. 1979: Innberetning fra gravningen I Hørestavkirke, 1979. Manuskript med Dateringsrapport fra 27.10.1980.Riksantikvarens Antikvariske Arkiv, Oslo.
Storsletten, O.: Rapport om dendrokronologiske prøver, Høre kirke,Vang kommune, 28.07.2000. Manuskript, Riksantikvarens AntikvariskeArkiv, Oslo.