Kinsarvik (J. H. Jensenius)

  • Utgravning: Håkon Christie, 1960
  • Fylke: Hordaland
  • Bispedømme: Bjørgvin
  • Prestegjeld: Ullensvang

Funnsted

Kinsarvik kirke i Hardanger er en stenkirke, oppført i to etapper, skipet i annen halvdel av 1100-årene og koret i første halvdel av 1200-årene. I forbindelse med omfattende reparasjon ble det foretatt arkeologiske undersøkelser.

Spor etter bygning

Det ble funnet stolpehull fra en trebygning i kirkens skip. Lengdeaksene i tre- og stenkirken falt sammen. Bygningen var omgitt av graver som var eldre enn stenkirken. Bare skipet av den antatte stolpekirken er bevart. Hver av skipets langvegger er angitt av fire stolpehull. I stolpehullene som er 0,7-0,8 m dype med stenskoning er det bevart nedre del av stolper med tverrmål 0,4-0,5 m. I noen av hullene står fotenden av en stolpe bevart, holdt på plass av rullesten. Det er furustammer som er satt med rotenden ned, enkelte steder mellom kløftene for rotgrenene sitter barken på stammene. Nedre del av stolpehullene var oppfylt med trekullblandet sand, som også går inn under de bevarte stolpeendene. Det er sørget for noenlunde plan bunn i hullene og i et par av dem er det lagt heller under stolpefoten.

I nordre og søndre stolperekke er senteravstanden temmelig nøyaktig 2 m, i vestre ca. 1,95 m. Selv om sporene etter stolpekirkens østparti er utslettet, viser de gamle gravene i stenskibets østre del at trekirkens nord- og sydvegg ikke har hatt mer enn fem stolper. Sydveggens femte stolpe, som stakk opp mellom senere kister, må derfor være sydøstre hjørnestolpe. Veggens østre og vestre hjørnestolpe er altså sikkert fastlagt, og av de to stolpehullene nærmest vesthjørnet er tilstrekkelig tilbake til at stolpeposisjonen kan fastlegges. Der man skulle vente sydveggens nest østre stolpe, ligger det en stor, jordfast sten som går opp til ca. 30 cm under opprinnelig terreng. Stolpen må være satt på stenens skrå nordside. Sporene etter nord-østre hjørnestolpe må være utslettet ved anlegget av en dyp grav fra senere tid. I ett av stolpehullene ble det funnet to mynter fra Harald Hardrådes regjeringstid (1046-66), som daterer kirken til siste halvdel av 1000-tallet.

Trekirken har bestått av et rektangulært rom, 5,80 m bredt og 8 m langt. Øst for dette er det anlagt senere graver. Nordenfor og sønnenfor disse er det påvist eldre graver som må ha eksistert samtidig med trekirken. Avstanden mellom disse gravene er ca. 3,5 m, og det skulle gi tilstrekkelig bredde for et kor, slik man skulle vente det i en kirke fra den tiden. Lengden av det eventuelle koret har neppe vært vesentlig større enn bredden, hvilket vil si at trekirken i sin helhet må ha ligget innenfor stenkirkens eldste del, skipet. Hvis trekirken har hatt smalere kor mot øst, må alteret ha stått rett vest for den nåværende korbuen, men her må også stenkirkens alter ha stått før stenkoret ble bygget ut. Det er for så vidt mulig at trekirken er blitt stående inne i stenkirken helt til den var ferdig. Trekirken er ca. 5,8 m bred fra senter av nordveggens stolper til senter av sydveggens, mens stenkirkens skip er meget nær dobbelt så bredt eller 11,65 m innvendig målt. Avstanden fra skipets langmurer til trekirkens langvegger er altså halvparten av trekirkens bredde eller ca. 2,9 m, og stenskipets vestmur har samme avstand til trekirkens vestvegg. I øst er avstanden fra treskipet til stenskipet dobbelt så stor eller omtrent 6 m, som svarer til treskipets bredde og vel kan sees som et uttrykk for at trekirken har hatt korbygg mot øst. Stenkirkens plan er ikke helt vinkelrett, men rommet er trukket noe ut etter diagonalen nordøst-sørvest og danner et parallellogram. Trekirkens plan har den samme skjevhet, som tyder på at stenkirken er stukket ut fra trekirkens vegger. Det ser i det hele tatt ut til at trekirken ikke bare er blitt beholdt lengst mulig mens byggingen av stenkirken pågikk, men at dennes planform, proporsjoner og til og med skjevheter skyldes trekirken.

Tabell over stolpehull

Nr X/Y Z Ø Kommentar
1 16,65/5,50      
2 12,80/5,60      
3 10,80/5,65      
4 8,70/5,50      
5 8,75/9,30      
6 8,85/11,30      
7 10,90/11,30      
8 12,90/11,30      
9 14,85/11,25      
10 /10,15     Ca. avgrensning av korvegg ved grav.
11 /6,35     Ca. avgrensning av korvegg ved grav.

Kilder og litteratur

Trykt:

  • Christie, H. 1961: Kinsarvik kirke og dens restaurering.Fortidsminneforeningens Årbok: 47-112.
  • Jensenius, J.H. 2001: Trekirkenefør stavkirkene. En undersøkelse av planlegging og design av kirkerfør ca. år 1100. Con-Text, avhandling nr. 6. Arkitekthøgskolen iOslo: 126-128.