• Utgravning: Hans-Emil Lidén, 1966-67
  • Fylke: Nord-Trøndelag
  • Bispedømme: Nidaros
  • Prestegjeld: Mære

Funnsted

Mære kirke i Trøndelag er en stenkirke, dendrokronologiske prøver tatt i takverket viser at dette må være yngre enn 1184.

Spor etter bygning I

Mære 1, 2 (J. H. Jensenius)

Ved arkeologiske utgravninger som ble foretatt i forbindelse med reparasjoner i 1966-67 ble det påvist spor etter en trebygning på tuften som kan dateres til folkevandringstid (400-600 e. Kr.) på grunnlag av løsfunnene. Den har tydeligvis hatt lerklinte flettverksvegger og har brent. Utstrekning, orientering og form er ukjent. En rekke pelehull, samt funn av brent leire samt funn av kvister og greiner, antydet en orientert veggflukt på nordbrinken.

Spor etter bygning II

Det ble også funnet en trebygning omgitt av antatt kristne graver og som derfor kan ha vært kirke. På sørbrinken i kirken fantes en serie nedgravninger i bakken. Rester av treverk nederst i hullene anga at det dreide seg om stolpehull. Foruten de egentlige nedgravningene fantes det tre steder grupper av små pelehull, til dels med rester av trepeler stående in situ. På nordbrinken var det en renne i naturbakken. Den kunne spores i ca. 1,8 m lengde og var orientert litt skjevt både i forhold til stenkirken og til bygning III. Den samsvarte derimot med de aller eldste gravene vest for trekirken. Dette kan være spor etter en jordgravd vegg, palisadevegg. Rennen var ca. 0,20 m bred i bunnen, men uten spor av treverk. Både hullene C3 og C4 inneholdt stolperester. Stolpene må ha stått med ca. én meters mellomrom og kan etter Lidéns mening ha tilhørt en veggkonstruksjon med vekslende kraftige stolper og spinklere mellomledd (halvkløvninger?). Ut fra sporene kan det tegnes opp et mulig vestparti tilhørende den bygningen som de eldste gravene var orientert etter. Vegg-grøften C15 kan tolkes som gavlveggens nordgrense. C3 kan ha vært bygningens sørvestre hjørnestolpe. Bygningen kan ha vært 6 m lang, mens lengden er ukjent. I bygningen som sto på sørbrinken umiddelbart før trekirken ble bygget, fantes det stolpehull med gullgubber i fyllmassen rundt stolpen. På nordbrinken vitner avfallslagene over jordgulvet om en bygning av utpreget profan karakter. Det rimer dårlig med at bygningen kan ha vært en første kirke på stedet. På den annen side vitner de eldste gravene om at en slik kirke må ha eksistert. Lidén mener at denne kirken enten må ha forsvunnet sporløst, eller at man står overfor det forhold at en opprinnelig profan bygning har vært omgjort til kirke.

Tabell over stolpehull

Nr X/Y Z Ø Kommentar
1 25,8/8,6 -1,31/1,39   Trerester og trekullbiter i massen.
2 25,5/7,7 -1,45   Skoningssten, trerester.
3 24,5/7,7 -1,46   Rester av treverk på bunnen.
4 24,2/8,5 -1,05   Skoningssten, stolperest.
5 31,8/8,2 -1,00   Trerester, trekullbiter.
6-8 25,2/8-8,2   0,02-0,03 Tre pelehull med pelerester in situ.
9-10 27,2-27,4/8,6   0,02-0,03 To pelehull med pelerester in situ, en brent.
11-14 30,5-8/7,4-8,1   0,02-0,03 Fire pelehull med pelerester in situ.
15 22,2-24/14,5     1,8 m lang nedgravning, Stolpehull? Skoning?
16 23,4/11,3 -1,61   Skoningssten, humuspreget masse.

Spor etter bygning III

Mære 3 (J. H. Jensenius)

Lidén forteller at etter at de første stolpehullene var funnet kunne de øvrige spores. Ved å trekke linjen fra hull til hull, fremkom bygningens grunnplan. Den tilsvarte en plan med et skip som var ca. 10,5 m langt og 6,5 m bredt, og et tilnærmet kvadratisk kor i øst på ca. 3,5 x 3,5 m. Bygningens orientering var omtrent som den senere stenkirkens. Skipet må ha vært båret av i alt 10 stolper og koret av fire. Den antatte stolpen for korets nordøstre hjørne er senere fjernet av en nedgravning. Et flertall av hullene inneholdt rester av stolpe som hadde stått i hullet, de var enten kappet eller brukket av ved rivningen av bygningen. Bygningens hjørnestolper hadde en diameter på 0,50-0,60 m, mens mellomstolpenes diameter var ca. 0,20-0,30 m. Hjørnestolpene var satt dypere i bakken enn mellomstolpene, og sørveggens stolper noe dypere enn nordveggens. De to vestre hjørnestolpene var satt vesentlig dypere ned i bakken enn de øvrige, antagelig fordi de sto ute i et gammelt kirkegårdsområde. Veggene ble båret av stolpene, enkelte av gravene lå 0,10 m innenfor veggflukten. Det kan enten ha vært en vegg med sviller og loddrette veggbord eller sleppvegg med vannrette bord satt inn i not i sidene på stolpene. Rester av treverk som må ha tilhørt kirkens gulv ble avdekket i skipets sørvestre hjørne og mellom nordveggens vestre og midtre mellomstolpe. I sørvest lå rester av langsgående, ca. 15 cm brede stokker eller bord, delvis over og delvis under tversgående virke. Her skrånet underlaget slik at gulvet må ha vært forbundet med veggene.

Tabell over stolpehull

Nr X/Y Z Ø Kommentar
1 32,0/12,5 -1,58 0,50-0,60 Rester av tre og brent tre.
2 32,0/14,0 -1,72 0,50 Skoningssten, rester av tre og brent tre.
3 29,9/13,9 -1,20 0,30 Bevart stolperest.
4 27,0/13,9 -1,40 0,22-0,25 Skoningssten, masse med trefiber.
5 24,2/13,8 -1,37   Humifisert tre og trefibre i massene.
6 21,4/13,6 -2,24 0,60? Skoningssten, bunnsten på marksten, treverk.
7 21,6/10,4 -1,80   Kantsatte sten, humifisert tre.
9 24,8/7,2 -1,79 0,35-0,40 Skoningssten, rest av stolpefot.
10 27,5/7,2 -1,64 0,30 Stenskoning, formuldet stolperest.
11 30,0/7,3 -1,64 0,30 To stolper i hullet?
12 32,5/7,5 -1,93 0,50 Skoningssten, formuldet tre.
13 32,4/9,0 -1,81 0,45-0,50 Kvadratisk nedgravning i naturbakken, trerester.
14 35,6/9,4 -1,72 0,60 Rester av humifisert tre.

Kilder og litteratur

Trykt:

  • Jensenius, J.H. 2001: Trekirkenefør stavkirkene. En undersøkelse av planlegging og design av kirkerfør ca. år 1100. Con-Text, avhandling nr. 6. Arkitekthøgskolen iOslo: 138-143.
  • Lidén, H.-E. 1967: Fra restaureringsarbeidet ved Mære kirke, Årbokfor Nidaros Bispedømme: 50-57.
  • Lidén, H.-E. 1969: From Pagan Sanctuary to Christian Church; theExcavation of Mære Church in Trøndelag, Norwegian ArchaeologicalReview, vol. 2: 3-32.
  • Lidén, H.-E. 1989: Fra restaureringsarbeidet ved Mære kirke. I:Nordberg, H.M.(red): Mære kirke 800 år: 59-66.
  • Lidén, H.-E. 1996: Utgravningen I Mære kirke. Hvordan skal funnenetolkes? I:
  • Walberg, Ø. (red.): Før og etter Stiklestad 1030. Religionskifte.Kulturforhold. Politisk makt. Seminar på Stiklestad 1994.Stiklestad: 59-64.
  • Lidén, H.-E. 1999: Undersøkelsene I Mære kirke. I: Hoff. A. M. og A.T. Hommedal: En gullgubbe. Festskrift til Hans-Emil Lidén. ØvreErvik: 1-64.

Utrykt:

  • Lidén, H.-E. 1968: Innberetning om undersøkelsene I Mære kirke,1966-67, Manuskript, Riksantikvarens Antikvariske Arkiv.
  • Storsletten, O. Notat om taket I Mære kirke, 31.08.1999, Manuskript,Riksantikvarens Antikvariske Arkiv.