• Utgravning: Jørgen H. Jensenius, 1987
  • Fylke: Oppland
  • Bispedømme: Hamar
  • Prestegjeld: Sel

Funnsted

På gården Steig gård i Sør-Fron i Gudbrandsdalen har det vært flere gravhauger og et kapell som Håkon Håkonssøn lot sette i stand, samtidig som han lot oppføre en gildeshall der. Kapellet sto på gården i 1599, men var da meget forfallent. Sommeren 1981 ble det registrert en middelaldersk kirketuft på tunet på Steig gård. Skilt med fredning markerte det spesifiserte området. Høsten 1987 ble det gravet en grøft for ny vannledning noe innenfor dette markerte området. Grøften var ca. 150 m lang, 1,5 m bred og ca. 2 m dyp.

Spor etter bygning

I snittveggen inn mot kirketuften avtegnet det seg en gjennomskåret fordypning. Under ca. 1 m kulturjord var det skråstilte stener på hver side og nedrast omrotet masse med en benbit. I hullet var det humusholdig jord med stående trefiber. I nedre del av hullet var det tre trekullbiter over den tydelig avgrensete bunnen i fordypningen. Snittet ble tolket som et stolpehull i stolpegrop.

Diverse

Trekullbitene ble C14 datert, en kalibreret alder 895-1035 e.Kr. I “Soga om Heilag Olav” fortelles i kapittel 13 at tinget på Hundorp, der bonden Gudbrand ble døpt, også førte til at prester ”ble satt igjen”. Kanskje har det blitt reist en kirkebygning på gården samtidig. Dette kan kanskje ha vært i år 1021. Det blir fortalt i kapittel 128 at Tord Guttormsen på Steig fridde til kong Olavs moster. Dette kan ha vært vinteren 1024. Det er derfor mulig at man har reist kapell eller kirke på Steig i første halvdel av 1020-årene. Kanskje er stolpehullet som ble avdekket del av konstruksjonen for denne bygningen.

Kilder og litteratur

Trykt:

  • Storm, G. (red.) 1899: Snorre Sturlason – norges kongesagaer. Kristiania.
  • Anonym 1991: Steig i Sør-Fron. I: Kjente gårder i Gudbrandsdalen. Otta.

Utrykt:

  • Jensenius, J.H. 1987: Innberetning fra undersøkelse på A 127, Steiggård. Manuskript, Riksantikvarens Antikvariske Arkiv, Oslo.